Olaus Olsen Eskeland og hans barns skole

I anledning av slektstevne 29. juni 1997 for etterkommere etter Olaus Olsen Eskeland, f. 1823, laget Harald Haugland et innlegg til en samling på Omland skole. Innlegget er basert på John Møll: Almueskolen i Mandal, Halse og Harkmark, 1739-1889 (Mandal kommune 1989), Søren Slettan og Gunnar Nomedal: Skolen i Holum (Holum historielag 1989) og Eugen P. Walvik: Skjernøya Gamle minner og slekter, Salvesen & co, Mandal 1956. På samlingen kom det fram ytterlige opplysninger, og på veggene på skolen var det bilder av klasser hvor etterkommere etter Olaus Olsen Eskeland hadde gått.

Olaus Olsen Eskeland skulle begynne på skole ca. 1830. Plikten til å gå på skole ble fastlagt i lov av 1739, der alle barn skulle ha inntil 3 mnd. skolegang om året. De skulle starte 7 år gamle og lære å lese og kunne katekismen utenat.

Dette ble gjennomført med omgangsskole på landet og fast skole i byene.

Den som gjorde mest for å få i gang skole i Mandal, var presten Janus Schelven, som ble kapellan i Mandal i 1785 og overtok som sokneprest i 1788. Som en av sine siste embetshandlinger insatte han Knud Larsen Storaker til lærer i 1816. Storaker var da 18 år gammel. (Møll side 139).

Den første protokollen for omgangsskolen i østre distrikt er ført av Hans Jensen for skoleåret 1814 -1815 og viser at læreren besøkte gårdene slik:

Rossnes 30 dager
Farestad 21 dager
Eskeland 12 dager
Tofte 18 dager
Omland 6 dager
Kige 12 dager
Ousland 12 dager

Elevtallet dette året var 23 gutter og 17 jenter. Ettersom de bare møtte opp når skolen var på egen gård, fikk de fleste ikke mer enn 3 ukers skolegang. (Møll side 143).

Hans Jensen Østre Berge har norgesrekord som lærer. Han begynte som lærer i 1804 og sluttet i 1869, 80 år gammel, etter 65 år som lærer, det meste av tida på Malmø. (Møll side 118).

Når det gjelder omgangsskolen, har Hans Tregde en beretning om den i Norges Bebyggelse. Her er den sitert etter Møll side 165 som en historie fortalt til Hans Tregde av en av de gamle elevene fra omgangsskolens tid:

«Det var en vinterdag mens skolen gikk i bygdsa og skulle vare i 4 dager. Skolemesteren satt som han pleide og bandt sildegarn framme ved vinduet, hvor det var lyst. Bundingsnåla gikk som en trommestikke gjennom garnmaskene, for han var snapp på hånden, gamle skolemesteren, og vi barn leste høyt i testamentet, alle på en gang.

Duren av lesningen kunne høres langt borte på veien. Gamle skolemesteren var skarp til å holde oss i ørene med lesningen, det manglet ikke på det. Å se opp fra boka når vi leste i testamentet, var ikke spøk. Du kunne like godt gå bort til skolemesteren og spørre om juling med det samme.

Så hendte det at en mann fra gården kom inn med et makrellgarn og spurte om læreren ville gjøre det i stand. Skolemesteren var ikke uvillig til det, og garnet ble hengt opp på en krok i stua så han kunne se hva som måtte gjøres med det. Nå var imidlertid garnet fullt av tørr manet, slik som brukte makrellgan pleier å være. Det varte da heller ikke lenge før en og annen i flokken begynte å gni og gnubbe seg i øyer og nese. Tørr manet ryker nemlig som støv og er – som alle i sjødistriktene vet – det mest uforfalskede nyespulver som fins. Snart nøs en, så en annen, så mange på en gang, og for hvert nytt anfall satt latteren i halsen på oss. Det var nesten uråd å holde den tilbake, Jeg har hørt», sier den gamle elev videre, «at man på skolen nå for tiden både synger, leser og staver i kor, men at man nyser i kor på skolen som vi gjorde, har jeg ikke hørt tale om.

Det var bare redsla for skolemesteren og hans «mester Erik» som hindret at skolestua sto i et eneste latterbrøl. Men da den gamle skolemesteren selv ble angrepet av nysetrang, gikk det over streken. Han skar ansikt noe rent fryktelig, snappet eetter luft et par ganger, før han fikk det til, så kom det som et lite tordenskrall borte fra kroken. Nå var det håpløst å greie seg lenger. Alle de tvungne latterbrølene sprang opp på en gang. Aldri har jeg vært med på en slik farlig moro.

Men gamle skolemesteren var mann for sin hatt – selv i en kritisk situasjon som denne. Han nyste eng gang til, og så sa han så alvorlig som situasjonen ga anledning til: «Nå kan dere gå heim til middag». Den gamle husklokka var ikke rukket lengre enn til halv tolv.

Da vi kom tilbake etter middagen og begynte på hoderegningen uten at skolemesterene nevnte noe om formiddagens hendelser, var vi ikke redd lenger, for gamle skolemesteren vår praktiserte alltid kontant betaling.»

Av Mølls framstilling går det fram at denne historiens lærer er Torjus Rasmussen Kvistedal. Han var lærer i søndre skoledistrikt i 1830 og besøkte derfor Tregde og Kige, men ikke Eskeland, som hørte til østre skoledistrikt.

Gamle Halse kommune var blitt delt inn i 3 skoledistrikt fra 1829.

  • Vestre distrikt omfattet gårdene vest for elva.
  • Søndre distrikt besto på den tiden av Homsvik, Frivoll, Kige, Omland, Tregde, Udøy, Skogsøy med Skogsdal, Landøy, Berge ytre, Rossnes, Farestad, Dyrstad, Valvik, Skjernøysund og Hilløy. Distriktet her hadde 4 roder.
  • Østre distrikt besto av Dybo, Ro, Håland østre, Aurebekk store og lille, Storaker, Berge, Sandnes, Skinsnes, Ime, Jåbekk, Sti, Eskeland, Tofte, Ousland og Mønnesland. Distriktet besto av 3 roder:
    1. Dybo, Ro, Håland østre, Aurebekk store og lille og Storaker.
    2. Berge, Sandnes, Skinsnes, Ime og Jåbekk.
    3. Sti, Eskeland, Tofte, Ousland og Mønnesland.

 

Møll har på side 167 en oversikt over hvem som gikk på skolen i 1830 på Kige. Det året varte skolen fra 5.-18. desember, og hadde følgende elever:

Willum Jensen 9 år
Gunel Gurine Gundersdatter 10 år
Tobias Gundersen 8 år

Gjennom Torjus Rasmussen Kvistedals dagbok følger Møll de tre barnas skolegang fram til de er konfirmert, før han går gjennom lærerens videre vandring i søndre distrikt. Ettersom Eskeland lå til østre distrikt, finner vi ikke så detaljert opplysning om Olaus Olsens skolegang, men det er grunn til å tro at han fikk skolegang etter samme opplegg.

Olaus ble konfirmert 21.10.1837 og stod som nr. 19 på golvet i Mandal kirke denne søndagen.

Om Olaus Olsens lærer Knud Larsen Storaker har biskop Jacob von der Lippe skrevet utførlig i en visitasmelding han laget i 1844. Læreren var da blitt 42 år, og biskopen «syntes ikke å være særlig tilfreds med ham, unntatt når det gjaldt skriving. Knud Larsen hadde en særdeles vakker skrift. Men ellers var allmueskolens øverste tilsynsmann ikke så svært imponert over undervisningen:

«Børnene læste i Almindelighed saa maadelig i Bog, røbet ikke at Forstandsøvelser var anstillede dem, deres Religionskundskaber indskrænket sig til at opramse en del av Pontoppidans Forklaring i Utog, og de kjente kun lidet til Bibelhistorie som først for kort Tid siden begynte at læres i Sognets skole.» (Møll side 185.)

Biskopen hadde mer til overs for Søren Jaabæk, som også var omgangsskolelærer i Halse det året. Søren Jaabæk var ordfører i kommunen fra 1841 og ble etter 1844 stortingsrepresentant. En annen kjent nordmann som var lærer i Halse på samme tid, var Aasmund Olavson Vinje.

I 1860 fikk vi en ny skolelov. Den la grunnlag for faste skoler også på landet. Skolen gikk over til kommunalt/ statlig ansvar og hvert fylke fikk en skoledirektør. Pensum ble også allmennt, ikke bare kristendomsopplæring med tanke på konfirmasjonen. Mange steder ble det strid om de nye emnene, men det ser ikke ut til at det ble slik strid i Halse.

Om minst 30 søkte skole, skulle det opprettes fast skole «i hensigtsmessig lokale». I 1850 hadde det vært regulering av skoledistriktene slik at Eskeland kom med i det nye Tregde distrikt. Men allerede etter 11 år var det på tide med ny regulering, og Tregde krets ble nå til Kige og Tregde skolekrets. I 1860-61 var Henrik Tormundsen Ousland lærer og 1. rode (Kige krets) hadde 28 barn. 2. rode (Tregde krets) hadde 30 skolepliktige.

I begge roder hadde man leide lokaler. Lokalet for Kige krets var vel 16 kvm stort, lokalet på Tregde vel 21 kvm, begge steder med en takhøyde på vel 2,20 meter. Rolf Aamodt-Hansen opplyste at det hadde stått en stue like ved Jens Eskelands gård som hadde vært brukt som skole. Om denne er det leide lokalet, har jeg ikke funnet ut.

På 1870-tallet ble de første skolehus bygget i Halse. Først ute var Toftenes i 1874, deretter Hogganvik i 1876 og Landøy i 1877. I 1878 ble det så nedsatt en komite av herredsstyret for å lage en «Plan for Ydre Ordning av Halsaa Herreds Almueskoler.» Her heter det:

«Nr.3. Kige og Tregde krets. «Skolehus for disse kretse opføres paa Omland i den saakalte Taadnehave.» Oppsitterne på Skogsøy hadde på et møte nettopp erklært at de nå ville la barna søke skole på Landøy istedetfor på Tregde.» (Møll side 248)

 

Det ble motstand mot å bygge huset på Omland, særlig av Tregdefolk, som truet med å bygge sitt eget skolehus. Men på et møte med skoledirektør og prost ble det trumfet gjennom og skoledirektør Wolff hevdet at veien kunne tilbakelegges på 15 minutt og «det Tærren, hvorigjennem den fører indeholder Hverken Myr eller Vandløp, eller andre Hindringer af beteænkelige Beskaffenhed.» I 1880 vedtok man så å bygge på Omland. Huset skulle være 24x20x9 fot med en gang på 6 fot til forstue og vedbod. Det var den vanlige størrelsen.

Henrik Tormodsen Ousland var lærer i kretsen fra omlag 1860, først som omgangsskolelærer, deretter som lærer i den faste skolen. Han ble derfor lærer til de tre eldste av Olaus Olsens barn. Deretter overtok sønnen hans, Tormod Henriksen Ousland som lærer i kretsen fra 1883-1889.

Slik var skoleopplegget for Olaus Olsen Eskelands barn:

Navn Født Begynt Ferdig
Ole 1864 1871 1877
Abraham 1865 1872 1878
Martin 1870 1877 1884
Othilie 1873 1880 1887
Margrethe 1875 1882 1889
Nils 1878 1885 1892
Ole Birger 1880 1887 1894
Hans Gabriel 1884 1891 1898

Ole var ferdig på skolen og konfirmert i 1877, mens tre av hans søsken ikke var født enda.

Det var mange barn på den lille skolen, i 1889 var det 62 barn på skolen. Først i 1907 fikk den påbygg og fikk den form som skolen nå har.

Omland skole ble nedlagt omlag 1961, i forbindelse med at det ble innført 9-årig skole og grendeskolene ble sentralisert. Dette førte til at Ime ble skole for elever fra 1-6 klasse før de begynte i ungdomsskolen.

Legg igjen en kommentar